Om Zulufadder

Zulufadder opprettet av Mari Maurstad i februar 2005.

Alt startet da Mari var på safari i Sør-Afrika i desember 2004. Der ble hun kjent med Toby Selander (svensk fotografjournalist) og Ragnhild  Button (norsk reiseleder som bor i Durban). På vei til safarien spurte Toby om de hadde lyst til å se skyggesiden av Sør-Afrika, altså å møte foreldreløse barn av HIV-smittede foreldre. Møtet gjorde inntrykk, og snart var Zulufadder et faktum.

Aurelia ble en nøkkelperson. Les hennes historie.

Vi vil hjelpe så mange barn som vi kan i Eshowe, et distrikt i Zululand, som er foreldreleløse p.g.a. aids. Noen er selv smittet. Opptil 15 barn bor i hver hytte hos slektninger og naboer. De har ikke råd til mat og skoleregistrering, og har dermed ingen skolegang.

Vi vektlegger en personlig oppfølging av alle barn og oppdaterer jevnlig forholdene på skolene og i hjemmene. Vi har 35 lokale medarbeidere, som alle elsker arbeidet sitt. Dette at vi er så sterkt forankret i lokalmiljøet, gjør arbeidet vårt mye enklere. Vi har en flott kommunikasjon såvel med høvdinger som med overlegene på sykehusene, direktørene på sosialkontoret og kontakter i departementene.

Zulufadder driver ikke barnehjem

Hvis vi ser bort fra barnehjemmet i King Dinizulu, hvor det bor to barn, hjelper vi - i motsetning til mange andre hjelpeorganisasjoner -barna i deres egne hjem. De bor hos sine foresatte. Av og til finnes det ikke foresatte, bare en eldre søster eller bror. Vi tar oss spesielt av dem. Vi har ni feltarbeidere som hele tiden går hjem til barna og sjekker status. I Zululand kan en familiesituasjon snu seg fra en uke til en annen. Folk flytter ut, inn, noen dør, andre blir født. 

Det har sikkert sine fordeler å bo på barnehjem, men regjeringen i Sør-Afrika støtter ikke dette. Vi anser det som en stor fordel å kunne bo sammen med sin familie. I enkelte tilfeller skulle vi likevel ønske at vi kunne ha flyttet barn ut av hjemmene. På sikt håper vi på eget initiativ å bygge et barnehjem for dem som virkelig trenger å komme ut av den familiesituasjonen de er i.

Hvordan fungerer det egentlig?

Vi har blitt mange faddere her i Norge, og ryktet om organisasjonen har spredd seg slik at vi nå begynner å få faddere også fra andre land. Fadderne gir 200 kr i mnd = 2400,- i året. Hver fadder får hvert sitt barn som de får følge forholdsvis tett. Disse 200 kronene går til skoleuniform, skoleregistrering og en mateske som blir delt ut til barnet og deres familie èn gang i måneden. Mari skriver jevnlig mailer til alle faddere, i tilegg oppdateres vår facebookside og vår side på twitter daglig. Vi har god hjelp i Sør Afrika. Silvia Hellesvik har flyttet dit og jobber som prosjektleder, og med falkeblikk holder hun orden på hva som må prioriteres og hvordan vi kan hjelpe flest mulig på en mest mulig effektiv måte. Sammen med 35 lokalt ansatte og norske frivillige, får vi utrettet mye. Ragnhild, Silvia og Mari har kontakt hele tiden.

I vårt administrative apparat jobber vi alle frivillig. Kun vår norske prosjektleder i Sør-Afrika får en liten kompensasjon.

Vi har et veldig godt samarbeid med Eshowe Rotary Club som også kvalitetssikrer det vi gjør. Zulufadder er registrert som en veldedig organisasjon både i Norge og i Sør Afrika (Zulufadder Children's Trust).

Pengene går dit de trengs mest

Hva koster årsavgiften på helsestudioet nå? Kunne du tenke deg å løpe i skogen i stedenfor? Her slipper du å betale styrehonorarer og lønn til ansatte, her går pengene rett til akkurat DITT barn.

Vi ønsker bare EN ting: Å dele våre goder og kunnskaper, slik at alle kan bli lykkelige.

---